Fat Fred & the Possumhunters

BLUES / BLUESROCK / SWING / ROCKABILLY

Mer enn tre tiår etter at rocken ble erklært død, og i en tid der sjela for lengst er solgt til den digitalerevolusjonen, stiger Fat Fred & the Possumhunters ut av asken som en Fugl Fønix.

Med en uforlignelig blanding av rockabilly, blues, swing og rock ’n roll, er disse gutta dønn trofaste mot sine analoge, amerikanske røtter.

Med en rytmeseksjon like stram som sleiken til Roy Orbison (!); Erlend Skullestad Hølland på ståbass og Pål Emil Storm Berg bak trommene, samt David Skeie på piano og munnspill og Joachim Svendsen på gitar, lader pungrottejegerne haglene og fyrer løs fra første tone.

David og Joachim er det perfekte tonale jaktparet, og peprer hverandre i en blanding av sjangerriktig Telecaster og Gibson, og Biltema- og gaffateip-infusert cowboy-musikk.

Og så har vi herremannen i front. Den gale mannen. Feite-Fred. Sjefsjegeren, om du vil: Fredrik Støvind. Delvis på grunn av de jordiske kvadratmeterne han beslaglegger , men også på grunn av den grensesprengende selvtilliten han spyr ut; Fat Fred eier hele scenen han står på - og til slutt deg.

Med den ene hånden på sin Shure SM55 vintagemikrofon, og den andre hånden vilkårlig viftende mens han forteller sine intetsigende og selvdestruktive historier, kliner han og bandet til med gamle og mindre kjente klassikere, fra rockabilly og swing, til country og boogie.

Herifra og ut må hver kvinne og mann ta vare på seg selv!

Uansett om det er høylys dag eller langt på natt; Fat Fred og Possumhunters utløser en maktoppvisning i nær sagt totalitær sjangerutfoldelse, pur spilleglede og hysterisk energi som burde være tilgjengelig reseptfritt på apoteket.

Og her kommer punchline’n: Glem synter, glem pitch harmonizere, glem playback og alskens moderne vås! Når de 5 gutta i Fat Fred & the Possumhunters kommer sammen i all sin selvforherligelse og det telles til 4, så blir det svett, energisk, hysterisk og avhengighetsdannende rockabilly, blues, swing og rock ’n roll av det hele.

Eller musikk, som det kalles…